lørdag 16. september 2017

Jeg elsker å fly

Jeg elsker å fly

Er det ikke slitsomt å reise så mye?
Nei. Jeg elsker det!
Slik kan en samtale starte når jeg møter mennesker som synes jeg reiser mye. Hvor mye? Cirka 120 flyturer i året, eller i gjennomsnitt 10 per måned. 
Det å sige ned i flysetet. Legge hodetelefonene rundt nakken og glede seg til flyturen mens man hører på musikk eller podcast, er noe eget. Men først ser jeg meg rundt og gjøre seg klar til reisen. For en følelse.
Alle menneskene. De som ikke skjønner at de holder opp køa med å stå i midtgangen. De som legger kofferten på tvers i hattehylla. De som setter seg i setet med alle klærne på og sitter sånn hele turen. De tar ikke av seg skjerfet en gang. De som smiler til sidemannen og innleder samtaler som varer hele flyturen. De som vil av flyet nesten før det har landet. Og så er det alle de andre. De som bare finner setet sitt og lar seg fly fra A til B.

Mye mer enn bare fly
Men en flyreise er så mye, mye mer enn bare flyturen. Det er transporten til og fra flyplassen. Kona som kjører eller henter deg. Taxisjåføren du har kjørt med flere ganger før, eller bussturen som betyr at du kanskje får en liten gåtur i høststorm fra busstoppen og hjem.
Flyreise er sikkerhetskontroll. Det er de gangene det piper for "tilfeldig kontroll" og med spesialpapir strykes det over fingertuppene på jakt etter kruttrester og annet farlig som kan skape eksplosjoner. Det er de som har det travelt i sikkerhetskontrollen, eller de som har altfor god tid i sikkerhetskontrollen. Det er foreldre som reiser alene med to små barn, og som skal få ungene til å gå gjennom sikkerhetsslusen alene. Det er eldre som reiser for første gang og som har veska stappet med juiceflasker. Det er de dresskledde som fortviler over at flyplassen ikke har fast-track skreddersydd for dem.
Så er det flyplassene. Noen er som shoppingsentre. "Her er alle prisene taxfree" står det på yttersiden. På innsiden tilsvarer noen priser dobbel moms. Det er kafeen der rekesmørbrød kun koster 199,- kroner og en halvliter bare 119,-. Og apropos halvlitre. Jeg blir så fascinert over alle som alltid skal drikke øl på flyplasser. Er det ikke fantastisk? Fra gammelt av var det slik at øl hørte med før take-off. Og slik er det ennå, uansett om take-off er 08.00 eller 23.45. En øl eller to skal det være, uansett om man er på tur eller retur. Jeg elsker de scenene. Jeg elsker å reise.
Flyreiser er også bagasjebånd. Og nå snakker vi virkelig reise. Folk som stimler sammen rund en flatt rullebånd som skal starte en eller annen gang, helst nå og med en gang. Og så er det å vente og håpe på at akkurat min koffert kommer først. Det gjør den ikke. Man har følelsen av den kommer sist. Alltid.
Eller så kommer den ikke. Og da er det kø i serviceskranken. Joda, den skal ettersendes. Da er det å håpe at hotellet har en tannbørste man kan kjøpe i resepsjonen.
Så er det det man ikke snakker høyt om. Loungene. Ja, disse gratisplassene for folk som enten har betalt overpris for billettene eller som reiser så ofte at de har fått fine kort fra selskapene. Vi som får komme inn der, kan noen ganger være så utakknemlig for gratismaten,  at vi klager. Æsj, det er så trangt. Suppa smakte bare salt. De hadde ikke skikkelig pålegg. Bla, bla, bla.
Hør her: Det er gratis! Hvorfor klager vi? Og jeg har vært en av dem. Men jeg skal skjerpe meg her jeg sitter på Arlanda utenfor Stockholm og spiser "gratis". Hadde det ikke vært for at jeg skal ratte en bil senere i dag, hadde jeg sikkert tatt en gratis øl også.
Rundt meg sitter noen franskmenn og snakker. Stort sett det eneste jeg skjønner er at de skal til Bogota. Til venstre for meg sitter en dame som jobber på PC. Du verden som hun skriver - og tenker. Ved vindusrekka sitter fornøyde svensker og titter ut på flyene. De drikker øl.
Det er likevel stille her. Nesten som på et bibliotek. Avslappende. Gode stoler. 
Jeg elsker å reise.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar