Sent a Telegram today

"Sent a Telegram today, tomorrow you'll be on your way. Could be Memphis or LA"

Jørn-Christian - denne strofen diskuterte vi aldri. Den er hentet fra sangen Telegram spilte inn av den skotske gruppen Nazareth samme år som du ble født, 1973. Jeg var 11 og blodfan. Kunne tekstene på rams og sparte hvert ett øre av lommepengene for å dra på Coop'n i Brøstadbotn og kjøpe LP-plater. På andre siden av Solbergfjorden vokste du opp.

Mange år senere fikk jeg sommerjobb i Troms Folkeblad og en av jobbene var å intervjue Tore Skoglund, bosatt i Sollia på Senja - din pappa. Da møttes vi for første gang. Jeg pur ung journalist og du en ung håpefull kar med interesse for musikk og journalistikk. Du brukte å minne meg på om dette. Senere ble det felles yrke og vennskap mellom oss.

Vi hadde planer om en middag på sensommeren eller tidlig høst. Tid til litt prat. Kanskje hadde vi kommet inn på den gangen jeg entret det skoglundske hjem. Latter, hygge og masse gode minner. 
Men vi kom aldri så langt. Sykdommen festet et grusomt jerngrep. I dag måtte du gi tapt etter en meget tapper kamp. Grusomt. Så ufattelig bittert og urettferdig.
Min pappa led samme skjebne i 1985, bare 48 år gammel. Det er nesten 30 år siden, men huskes som det var i fjor. Derfor kjenner jeg på den smerten dine nærmeste må gjennom. En god, nær, sterk og sammensveiset familie hjelper når fortvilte tanker river i stykker rettferdighetsbildet. Familien kan lindre, men ikke bøte på det evigvarige savnet.
Jørn-Christian, kalt JC av venner, ble bare 41 år gammel. Ord som var ditt verktøy i journalistikken blir evneveike, fattige, nesten nyttesløse. Du er ikke blant oss lenger. Jeg blir bare oppgitt. Tafatt. Utslått. 
Plata er spilte en gang. Jeg setter den på ny snurring i CD-spilleren.

"Sent a Telegram today - tomorrow you'll be on your way. Could be Memphis or LA"

Vi jobbet aldri i samme bedrift, men vi jobbet mange år i samme konsern. Vi utviklet et samarbeid på tvers av avisene. Vi snakket nesten daglig på telefon. Sammen med nyhetsredaktør i Harstad Tidende, Kjell Rune, hadde vi samlinger og ble enige om hvordan vi kunne videreutvikle samarbeidet.
Du tenkte alltid løsninger. Alltid imøtekommende. Alltid et smil, en latter og en egen lunefulle humor. 
Etter at jeg takket for meg i mediebransjen i 2006 beholdt vi kontakten, og våre familier hadde nær kontakt. Blant annet besøkte vi dere i Brønnøysund. Nytt hus. Nye venner, nye omgivelser og andre utfordringer. Du gjorde deg sterkt markert i Brønnøysund og setter synlige fotavtrykk der som alle andre steder du har beveget deg. Umulige å viske ut fordi de er omspunnet av positiv energi og en iver av å ville alle godt. 
Faen ta den kreften!

I dag, onsdag 8. oktober 2014, vil alltid bli knyttet til deg. Jeg hadde en fabelaktig dag på jobb med mange gode nyheter helt til telefonen kom. Jeg visste så inderlig godt at den ville komme en av dagene. Likevel ble lammelsen total. Stemmen grøtet. Oppgitthet. Fortvilelse.
Jeg har skrevet noen ord på din Facebook-profil og litt i kommentarfeltet i iTromsø. Hva betyr det? Vet ikke. Bare gjorde det.

I din ånd skriver jeg denne bloggen. Men kjenner at energien forsvinner. Du er ikke her lenger. Symbolsk har jeg satt fram to glass. Det ene har innhold, det andre er tomt. Vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Gjorde godt med det samme. Nå føles det patetisk.
Du var et fantastisk menneske. En enestående arbeidskollega, en ekte venn og jeg vet du var en ekstremt varm og kjærlig far og familiemann. 

Du og Anita hadde sommerhus på Dyrøya, rett ved Langhamn det gamle fergeleiet. Sist søndag syklet jeg og Aid fordi der. Rolig, med blikket festet opp mot det idylliske lille huset på øversiden av fylkesveien. Tanker.

Jeg spør meg hvorfor jeg skriver denne bloggen. Ikke sikker, men kjenner på det at det er en del av min sorgprosess. Det er også hedring av deg som menneske og avismann. Du var en bauta. En bauta er borte. Du vil bli husket for ditt engasjement, din nytenking, din løsningsorienterte lederstil, ditt pågangsmot, ditt humør og mye, mye mer.
Dette på tross: Jeg hedrer deg mest som venn og familiemann. Hvil i fred JC!

Snart kommer det over høyttalerne igjen:
"Sent a Telegram today - tomorrow you'll be on your way. Could be Memphis or LA"
Du ville sagt: - Ennå ikke ferdig med skrivingen. Har du tempoproblem?
Vi ville flirt høyt begge to. Jeg ville tenkt: Steiki for en god kamerat.

Sendt fra min iPad